Japan

Høyere utdanning i Japan

Det er svært hard konkurranse om å komme inn på de beste universitetene i Japan, men på grunn av det synkende befolkningstallet, får nesten alle som vil, tilgang til høyere utdanning.

46 prosent av befolkningen i Japan har fullført høyere utdanning. Bare Canada og Israel har høyere andel voksne med høyere utdanning. Japan bruker også mer penger per student enn gjennomsnittet i OECD-landene.

t.v.: Konan University. Foto: Julie Gibson/Flickr (cc)

Opptak og oppbygging

Japan har ni-åring obligatorisk grunnutdanning. Deretter må elevene ta en tre-årig videregående skole for å kunne begynne på høyere utdanning.

Universitetene tar opp studenter basert på en nasjonal opptakseksamen. Imidlertid har de fleste institusjoner egne opptaksprøver og intervjuer i tillegg. Mange private institusjoner er knyttet til videregående skoler, eller driver selv egne skoler, i noen tilfeller også barneskoler og barnehager. Et vitnemål herfra vil nærmest automatisk gi opptak til universitetet.

Bachelorgraden i Japan tar fire år og mastergraden to år. Profesjonsrettet universitetsutdanning som medisin-, odontologi- og veterinærstudium tar seks år. For disse er doktorgradsstudiet normalt fire-årig, mens  ph.d.-utdanningen normalt ellers tar tre år etter endt mastergrad.

Kvinner er svakest representert i høyere utdanningsinstitusjoner, særlig på graduate school, der de bare utgjør 30,7 prosent av studentgruppen. 

Forskning

De offentlige, statlig finansierte universitetene er dominerende innen forskning, men flere private har etter hvert også utviklet god forskningskompetanse, særlig innen humaniora og samfunnsfag.

The Japan Society for the Promotion of Science (JSPS) er underlagt det japanske utdannings- og forskningsdepartementet og står bak flere bilaterale fellesutlysninger av midler til forskning (og delvis til utdanningssamarbeid). Det norske Forskningsrådet samarbeider med JSPS om utlysninger av stipendmidler til forskere.

Mye av japansk forskning er knyttet til næringslivet. I 2010 var 74 prosent av forskere ansatt i næringslivet, mot 20 prosent ved universitetene. Til sammenligning er 41 prosent av forskere i EU ansatt ved universiteter, mens 45 prosent er ansatt i næringslivet. Kvinneandelen blant forskere er lav: Bare 14 prosent er kvinner, mot 46 prosent i Norge.