Første utlysning
Den første utlysningen i programmet ble publisert i september 2018, med inntil 40 millioner kroner i potten. Innen søknadsfristen 10. desember 2018 mottok Diku 71 søknader som oppfylte de formelle minstekravene i utlysningen og som går videre til vurdering.
En ekspertgruppe med studentrepresentasjon vil gjennomføre vurderingen av søknadene. Diku har oppnevnt medlemmene av ekspertgruppen (navnene offentliggjøres ikke før søknadsbehandlingen er avsluttet). Ekspertgruppens anbefalinger legges frem for Dikus styre, som tar den endelige beslutningen. Alle søkere vil bli informert om utfallet av søknadsprosessen, tentativt innen utgangen av april 2019.
Neste utlysning
Det blir en ny utlysning i programmet i 2020, med søknadsfrist på våren (tentativt i mai 2020).
Søknadsveiledning
Diku tilbyr veiledning individuelt eller gruppevis for søkere på oppfordring frem til søknadsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men vil ikke kunne lese gjennom søknadsutkast. Veiledning kan gjøres på e-post, telefon eller ansikt til ansikt. Ta kontakt med kontaktpersonene for utlysningen for avtale.
Mandag 29. oktober 2018 holdt Diku et webinar hvor vi presenterte utlysningen i 2018 og ga tips og råd i forbindelse med søknadsarbeidet. Presentasjonen fra webinaret kan lastes ned her. Webinaret ble tatt opp og er tilgjengelig her.
Dialog med sektoren
I juni 2018 inviterte Diku til innspill knyttet til ulike aspekt ved utformingen av utlysningen, og en foreløpig utlysningstekst ble delt med sektoren. Innen fristen 31. august mottok Diku 14 skriftlige innspill fra en rekke universiteter og høyskoler, samt NOKUT og Norsk studentorganisasjon. Den første utlysningen i programmet ble utformet på bakgrunn av innspillene vi mottok og øvrig dialog med sektoren.
Bakgrunn
Kunnskapsdepartementet (KD) har som et ledd i gjennomføringen av Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning gitt Diku i oppdrag å etablere en ny støtteordning for UH-sektoren. Meldingen uttrykker høye forventninger til at kvaliteten i norsk høyere utdanning skal bli bedre og identifiserer en rekke områder hvor det er potensial for forbedring. Ett av disse gjelder bruk av studentaktive læringsformer: «Studentaktive læringsformer brukes ikke i stor nok grad. Plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer.» Den første ordningen som etableres som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen retter seg derfor mot prosjekter som skal utvikle, prøve ut, evaluere og ta i bruk studentaktive læringsformer og tilhørende vurderingsformer.